februari 2, 2022
fan ûnbekend*
Jesaja
Myn beide hannen stiek Ik út
nei folk dat goade-offers brocht,
en socht yn grêven nei de geasten,
mar ’t wie om ’e nocht.
Dat folk tocht dat it hillich wie
en rôp My ta: ‘Bliuw by ús wei,
wy wolle net oanrekke wurde!’
Mar Ik sjoch har nei.
It rekket fan de straf net ôf,
mei dát folk rekkenje Ik ôf,
it krijt it lean finaal taparte,
’t komt gau yn it nau.
Myn tsjinners binne as in tros
mei druven dêr’t noch sop yn sit,
dus sil Ik harren net fergrieme,
dat is myn ûnthjit.
Yllustraasje ‘Tros druven’
februari 1, 2022
van Andrew Wyeth*
Hoeveel slagen heeft hij al gemaakt,
de ene na de andere,
telkens draaiend in het rond,
nog niets heeft hij geraakt.
Uit het veld ving hij berichten op,
het ene na het andere,
over slagen ongeteld,
die kostten menig kop.
Daarom zoekt hij nu naar onderdak,
het ene na het andere
is op slagen niet gesteld,
hij komt niet aan de bak.
Over blijft het lopen in de kou
om zich er wel doorheen te slaan
op het veld dat, zwaar gewond,
komt telkens in het nauw.
* Andrew Wyeth (1917-2009)
Schilderij ‘Veldslag’